Dokumentarisk vs. tradisjonell bryllupsfotografering: hva er forskjellen?

Når par begynner å lete etter bryllupsfotograf, møter de fort to ord som brukes om hverandre, men som egentlig betyr ganske forskjellige ting: dokumentarisk og tradisjonell. Jeg jobber i begge, men med ulik vekt, og det er verdt å forstå hva du faktisk bestiller før du skriver under.

Hva er tradisjonell bryllupsfotografering?

Tradisjonell, eller klassisk, bryllupsfotografering handler om å lage bilder som er bevisst komponert. Fotografen plasserer brudeparet, organiserer familien til gruppebilder, og sørger for at alle er på plass og ser bra ut.

Det er ingenting galt med det. Gruppebilder av familien, for eksempel, er noe de fleste vil ha, og de krever en tradisjonell tilnærming. Noen av de bildene brudeparet vil vise frem om femti år er nettopp de poserte portrettene fra kirketrappen.

Hva er dokumentarisk bryllupsfotografering?

Dokumentarisk fotografering handler om å fange det som skjer, uten å gripe inn i det. Jeg er i rommet, men jeg er ikke en del av det som skjer. Jeg venter på blikket mellom mor og datter, på latteren som bryter ut midt i talen, på hånden som gripes like før brudeparet går inn.

Disse øyeblikkene kan ikke planlegges. Og det er de bildene som ofte betyr aller mest, ti, tjue år etter.

Hva gjør jeg?

Jeg bruker begge tilnærmingene, bevisst og i balanse. Dokumentarisk er grunnholdningen min gjennom hele dagen. Jeg er stille til stede, jeg fanger det som skjer. Men jeg tar meg også tid til å lage portretter og gruppebilder som er gjennomtenkt og vakre.

Brudeparet får begge deler: øyeblikkene de ikke visste at de fikk fanget, og portrettene de visste de ville ha. I forkant av alle bryllup setter vi oss ned og snakker om hva som er viktigst for akkurat dere. Vil dere ha mange gruppebilder? Vil dere ha mest mulig fri flyt? Det er ingen fasit, og det er ingen feil svar.

Send en henvendelse her. Jeg svarer innen 24 timer.